Tekster

 

Willy Walder

dramatiker

TEKSTER

BRENN (2016) - lang

En by som brenner en vinterdag og åtte personer som kanskje var tilstede da det skjedde. Et pseudodokumentarisk stykke om fortiden.

SLUTTEN (2015) - kort

Slutten på fortellingene eller livet eller forskjellen mellom å bevitne og erfare slutten.

KVERULERT (2015) - kort

Om dramatikkens minste mulige situasjon.

DIES IRÆ (2015) - kort

Rettskriving er oppskrytt, trapper er vanskelige å forstå og kanskje venter omveltningene i eller bak eller under trappene.

STANSA TIDA (2014) - kort

Et barn stanser tiden, klatrer ut av vinduet og ser inn gjennom andre vinduer, på de andre. Med undring.

SÅ DETTE VET VI: (2014) - kort

Alle skal dø og verden med med oss. Visshet er både vanskelig og tvilsomt.

PIKET (2013) - kort

Hvorfor voldtar du meg, spør hun. Eller de spør. Verden blir til hunkjønn, bortsett fra den smertelige erfaringen - et pike.

I STEDET FOR NAVN. PERSON (2013) - kort

En liten reiseundersøkerlse i fenomenet pronomen.

ÆRLIGHETKJ (2010) - kort

En fabel om tro, frost, bjørner og lengsel.

 

Madelena Sousa Helly-Hansen i Ærlighetkj

Norsk Dramatikkfestival, august 2013

Foto: Stephen Hutton

 

UGJERE (2009) - lang

Med Omverda rundt seg, står Eg og undrer korleis det er mogleg å gjere noko viktig, vere ein skilnad mot uretten.

HR JON (2008) - lang

Det viktigste for Hr Jon er å oppleve kjærligheten som total hengivelse, miste seg selv for å bli noe annet, for å dø. I sekvens med SØSTRE.

JEGSIER (2007) - kort

Første og andre person entall sier kjærlighet til hverandre. Monolog eller dialog.

SØSTRE (2007) - lang

Tre søstre samles til kamp om minner, kjærlighet og beretninger om den ene søsterens avdøde mann, Jon. I sekvens med Hr Jon.

RØDTHVITT (2007) - kort

En vandring henimot måltidet og kjærligheten, og med tyngdekraften og pusten som retningsgivende.

QUISLING (2005) - lang

De rettferdige vasker seg rene i Quislings blod. En tekst om enighet og uenighet, enfold og mangfold, som en samtale mellom Quilsing og Biskopen, og med et kor som folk, peletong, dommere og flertall.

FIRERGALGEN (2004) - kort

En liturgisk og repeterende sekvens med fire personer med løkken om halsen i galgen, før fallet.

DØDSLEIET (2002) - lang

En person våkner naken, kler på seg og legger seg igjen for å dø. En tekst om sorg, fortvilelse og selvmord.

BAR BRØNN (2000) - kort

En samtale mellom en mann og en kvinne på bar. Om lengsler, visshet og dråper som faller. Basert på Joh. 4, 1-26.

DIES IRÆ

 

Dagen ær rasenne. De ær ille. Værdens sjinnenne byer ær kunn støv. Åg seklene så sjitne åg så rådville. Rongenne vådelatter tallfester frykten fårr absolutte dåmmer åg vurderinger åg avjørelser. Dåmmer såmm kåmmer i futurum med strikte diskurser åg drønnenne basuner. Sånn klinger di. Mårendag fårr mårendag. Krastina krastina eller manjana roper dagen frykteli eller fryktsåmt eller kanskje i ren eller sjitten frykt. Bestefar insisterte på å vaske fruktene grundi. Hann inviterte smilenne åg alvorli till hånnvask åg fruktvask åg goe sanitære fårrhåll. Spytt ikke sa hann. Åg jæi toet mine henner etter beste evne vilje åg resolutt. Rene henner hållt stålt denn rene frukta opp mot munnen. Åg åt.

(..)

Vor jæi står før jæi går kann uttrykkes. Såmm futurum. Jæi skall gå. De vil si att jæi skall fårrlate stedet jæi ær på. Straks ikke nå men straks ær jæi på væi. Implisitt i denne fremmtidie bevegelsen ligger stede såmm skall fårrlates. Kanskje snart. Eller kanskje hunn skall gå snart. Eller senere. To væier. Opp eller ned. Jæi kann till åg me gå baklengs eller fårrlengs langs en akse langs trappas diagonaler. Uansett. Jæi eller hunn går bort eller jæi går mæi bort i rettningene. Eller i henne. De ær en slags visshet i de. To helt fårrskjellie væier. To helt fårrskjellie rettninger. To helt fårrskjellie perspektiver. Hær eller meller jæi fårrteller dær. Denn såmm står stille står stille. De står fast. Såmm stein. Stein ær fast. Hånngripeli. Stein ær fast sell om denn ær metamårf. Gnæis fårr ekksemmpel. Litt hærfra åg litt dærfra åg så kåmmer komplikasjonene. Allt stresse. Trykke åg angsten kannskje. Uvissheten om utfalle eller revolusjonene. Denn kjennte værden går unner åg noe nytt oppstår. Gnæis fårr eksempel. Till nye perspektiver. De ær fint med nye perspektiver. Får da får man eller en. Ei. Da får jæi nye perspektiver. Helt nye. Ser noe annet. Noe annet. Men likevel kjennt. Noe ær noe helt annet men likevel noe lingnenne.

 

Utdrag

Copyright © Willy Walder